Det grønne gullet

Kan skape 25 000 grønne arbeidsplasser i Innlandet 

SINTEF har utarbeidet en senarioanalyse som viser at det kan skapes 25 000 nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen på 20 milliarder kroner.

Analysen er bygget rundt fire ulike fremtidsbilder som viser hvor stort potensialet for vekst i verdiskaping, sysselsetting og kutt i CO2 bioøkonomiske næringer i Innlandet kan by på.  De ulike fremtidsbildene viser hvordan regionale, nasjonale og globale drivkrefter påvirker Innlandets muligheter, og skisserer opp ulike grep som både næringslivet og politikere kan ta for å være ledende i det grønne skifte. Bioøkonomi er enkelt sagt «å tjene penger på alt som gror» – og innebefatter næringer innen næringsmiddel, skog, tre, landbruk og fisk for å nevne noen.

I det mest ambisiøse fremtidsbilde, som har fått navnet BioValley, ligger en mulighet for å skape nesten 25 000 grønne arbeidsplasser, og bidra med en økt verdiskaping på 20 milliarder kroner i Innlandet innen 2050.

  • Skal vi lykkes med det grønne skifte må vi komme oss fra oljeøkonomien til en bioøkonomi. Her har vi ligget i front, og vi er den regionen i Norge som er best på å benytte de grønne bioressursene og det er ingen tvil om at vi kan bli landets ledende bioøkonomiregion. Det er klart at vi ønsker oss et fremtidsbilde som ligner mest mulig på BioValley-senarioet, sier fylkesråd for næring i Hedmark fylkeskommune Thomas Breen (Ap).

Må skape felles kultur

Rapporten stadfester at Innlandet har en solid plattform å bygge på med sterke og høykompetente produksjonsmiljøer, komplette verdikjeder og en stor underskog av virksomheter som er teknologisk helt i front på sine områder.

  • Rapporten bekrefter de mulighetene vi har, og det er vel ingen tvil om det er fremtidsbildet BioValley vi ønsker å ha som mål, sier komiteleder for næring, klima og miljø i Oppland fylkeskommune Kjersti Bjørnstad (Sp).

Drivkreftene som påvirker hvorvidt man vil lykkes er delt inn i to hovedkategorier. Den ene er etterspørselsutsikkerhet som er knyttet til om det vil være lav eller høy etterspørsel etter produkter og kompetanse fra næringen i fremtiden. Den andre er knyttet til styringsusikkerhet som handler om hvorvidt man klarer å jobbe på lag eller om det blir en individuell konkurranse for å lykkes. Den siste er den som Innlandet har størst muligheter til å påvirke selv.

  • Det kommer helt klart frem i rapporten at for å lykkes må vi gjøre jobben sammen. En av de viktigste drivkreftene for å nå målet er at vi må evne å samarbeide og samhandle. Det gjelder både næringslivet, forskning og utdanning og oss som kommuner og regioner, sier Bjørnstad.
  • Vi må helt klart jobbe for å bygge en felles kultur. Det er ingen tvil om at for å lykkes må vi påvirke politisk opp imot storting og regjering med tanke på rammevilkår. Vi må lære av hvordan vi bygde oljeeventyret og vise frem hva vi kan løse for nasjonen og verden. Veien dit går gjennom koordinert innsats og internt samarbeid for å utvikle nye produkter og næringer, legger Breen til.

De fire fremtidsbildene;

Scenarioet Forstaden gir et bilde av en region med lav sysselsetting og verdiskaping. Dette scenarioet ligger nærmest SSBs framskrivninger for norsk økonomi og beskriver en situasjon hvor Innlandet er preget av fraflytting, med unntak av områdene med pendleravstand til hovedstaden. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, og det er lite forskning og innovasjon innenfor bioøkonominæringene.

I scenarioet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter og regionen har fått rollen som råvareeksportør. Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene blir gjort utenfor regionen. Innlandets befolkning vokser, men gjennomsnittlig utdanningsnivå holder seg lavt. I dette scenarioet befinner fagmiljøene og forskningsaktiviteten seg utenfor regionen.

I scenarioet Sintef har kalt Motstrøms, bæres bioøkonomistrategien av nisjeprodukter. Her er det heller ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører som har funnet gruppen av etterspørrere som er opptatt av sosial entreprenørskap. Det utvikles også høyverdiprodukter som baserer seg på innovasjon og forskning.

Det mest offensive scenarioet har Sintef døpt Bio-Valley. Koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt har skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet.  Det etableres selskaper som representerer alle deler av næringskjeden. Regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere. Boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og nasjonalt.